Johan Sebastian Bach
Født: 1685
Død:1750
Land: Tyskland
- Juleoratoriet (del 1, 2, 3) Fremført den 18. og 19.12.2018
- Juleoratoriet, del 1 Fremført den 13-12-1995
- Kantate nr 142 Fremført den 01-01-1986
- Kantate nr 62 Fremført den 01-01-1985
- Kantate nr 140 Fremført den 01-01-1985
- Kantate nr 69 Fremført den 01-01-1983
- Juleoratoriet, del 2 Fremført den 01-01-1982
- Kantate nr 110 Fremført den 01-01-1981
- Juleoratoriet, del 1 Fremført den 01-01-1979
- Juleoratoriet, del 2 Fremført den 01-01-1975
- Juleoratoriet, del 1 Fremført den 01-01-1973
- Kantate nr 126 Fremført den 01-01-1967
- Juleoratoriet, del 1 Fremført den 01-01-1964
- Juleoratoriet, del 1 Fremført den 01-01-1960
- Juleoratoriet, del 1 Fremført den 01-01-1957
- Magnificat Fremført den 09-12-1954
- Juleoratoriet, del 1 Fremført den 01-01-1952
- Juleoratoriet, del 1 Fremført den 01-01-1945
- Juleoratoriet, opus. 12 Fremført den 01-01-1942
- Mattheuspasjonen Fremført den 01-05-1927
- Mattheuspasjonen Fremført den 06-05-1927
- Mattheuspasjonen Fremført den 08-05-1927
- Mattheuspasjonen Fremført den 25-04-1927
- Mattheuspasjonen Fremført den 28-04-1927
- Mattheuspasjonen Fremført den 24-04-1927
En av de mest kjente komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon.
Bach representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han beriket sin hjemlige tyske barokkstil med en gjennomarbeidet kontrapunktikk, en uovertruffen harmonisk og motivisk organisering, samt rytmer, former og satsteknikker inspirert av utenlandske forbilder, spesielt italienske og franske.
I sin egen levetid var ikke Bachs musikk spesielt godt kjent blant det menige musikkpublikum. Selv om en relativt liten krets musikkjennere visste å verdsette musikken hans, hadde verkene til Telemann og Händel en langt bredere appell. Bach var mest kjent som klaviaturvirtuos og orgelekspert, og var dessuten en etterspurt lærer. Flere av elevene, ikke minst hans egne sønner, ble viktige videreformidlere av Bachs verk.
På slutten av Bachs liv var barokkens komplekse og flerstemmige estetikk blitt gammeldags. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken» som kjennetegnes av et gjennomsiktig lydbilde, en dominerende melodistemme og korte, enkle melodifraser. Haydn og Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av sønnene, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats, og på den måten kan vi si at J.S. Bachs tankegang vendte tilbake i de modne wienerklassisistiske verkene. Beethoven studerte Bach allerede i ung alder og mange betydelige romantiske komponister, som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms, bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach.
I årtiene etter Bachs død var musikken hans så godt som ukjent for det vanlige musikkpublikumet og ble knapt oppført offentlig før rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra begynte å oppføre pasjonene og klaverkonsertene hans. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret.