Fra flau til fabelaktig

Tekst: Lene Meyer Barnes

[Denne teksten ble publisert for første gang i programbladet til BFKs jubileumskonsert, september 2019]

 

Fra å være et kor som måtte avlyse konserter og som orkesteret var flau over å spille med, har de gått til å bli Grammy-nominert og høste stående applaus fra utenlandsk publikum som ellers ikke har for vane å reise seg.  De siste årene vært en formidabel reise for Bergen Filharmoniske Kor.

 

Trude Sletteland er styreleder og har vært med i BFK siden 1991. Hun begynte da koret ble anbefalt for dem ‘uten korerfaring’ og hadde rykte på seg for å være koret for ‘fine fruer fra Kalfaret’;

 

  • Vi hadde det gøy. Jeg husker at det ble sagt at det er umulig for et stort kor å synge rent. Da er det ikke rart at det aldri ble det heller.

 

Det var liten satsing på koret. Enkelte i orkesteret kvidde seg til de skulle komme på scenen, og det gjorde igjen at usikkerheten var stor blant sangerne. Et kor med lav selvtillit er ikke nødvendigvis et godt kor.

 

  • Det var ikke spesielt artig å stå på scenen den første dagen av en konsertuke, forteller Trude. Jeg husker at jeg alltid var forferdelig nervøs foran konsert. Jeg tror jeg forstår hvorfor. Det var ikke gitt at det skulle gå bra.

 

Et absolutt lavpunkt for koret var i 1998 da Nils Henrik Asheim avlyste urfremføringen av bestillingsverket Turba.

 

– Det er Bergen Filharmoniske Kor sin innstudering av verket som ikke holder mål, sa Asheim til Bergens Tidene 25. mars 1998.

 

I 1999 ble Maria Gamborg Helbekkmo ansatt som dirigent. Hun begynte jobben med å få koret på rett kjøl. Hun arrangerte prøvesang for alle medlemmene, og satt igjen med 34 stykker som kom gjennom nåløyet. 34 stykker er ikke mange nok for å danne et fullverdig filharmonisk kor, men det ble begynnelsen på å bygge opp det koret som vi ser i dag.

 

Det ble jobbet med rekruttering, men selvtilliten var lav, og tidlig på 2000- tallet var det snakk om at koret burde legges ned. Maria Gamborg Helbekkmo jobbet likevel hardt for å få opp nivået og klarte til og med å gjennomføre Turba i 2000 ved hjelp av forsterkninger.

 

I 2004 tok Håkon Matti Skrede over som dirigent. Han beskriver det slik:

 

  • Koret jeg overtok bar preg av å ha vært gjennom flere prosesser og omstruktureringer. Relativt mange dirigenter og instruktører hadde vært involvert siden 90-tallet, alle med en plan for å endre koret til det bedre. Sangerne var dedikerte, men eierskapet og forståelsen for hvem koret var og hva koret skulle være, måtte bygges opp.

 

Orkesterets dirigenter har også hatt en stor betydning for koret. Andrew Litton tok over som sjefsdirigent for Bergen Filharmoniske orkester i 2003, og han var glad i kor. I følge Trude var dette helt avgjørende for å løfte nivået.

 

  • Han gav oss utfordringer som vi både kunne klare og som vi fikk strekke oss med. Det ble mer kor, og med et høyere aktivitetsnivå ble koret også bedre, sier Trude.

 

Etter hvert som kvaliteten gikk opp, fikk koret flere spennende utfordringer. Med gode tilbakemeldinger steg selvtilliten og det ble lettere å rekruttere sangere.

 

I forbindelse med 250-års jubileet til BFO i 2015 var aktiviteten i koret ekstremt høy, og det gav koret nok et løft.

 

  • De første sesongene jeg var fast instruktør hadde vi typisk ett verk på hele høstsemesteret. I toppåret 2015 hadde vi 12 korproduksjoner, sier Håkon Matti.

 

Innstudering av mange store vanskelige verk krevde hardtrening fra alle medlemmene, og det gav resultater.

 

De siste årene har Bergen filharmoniske kor fått god uttelling for det enorme arbeidet som er lagt inn. I 2017 ble plateinnspillingen av Leo Janaceks Glagolitiske messe nominert til Grammy for Best choral performance.

 

Håkon Matti reiste til Los Angeles. Selv om han ikke hentet hjem den gjeve grammofonen, var det å være nominert stort for korene som var med på innspillingen.

 

I 2017 høstet framførelsen av Peter Grimes under Edinburgh festspillene stående applaus allerede i pausen, og anmeldelsene i britisk presse var over seg av begeistring. The Spectator skrev blant annet i sin anmeldelse:

 

  • ‘Peter Grimes!’ Ranked high above us in the Usher Hall — a mob smelling blood, hot for the kill — the chorus let forth those three primal cries, and we were all lost. (…) Looking up at those faces, shielded by no proscenium, separated by no stage lighting, I don’t know when I have ever felt more horrified, more shaken by a performance.

 

Den gode mottakelsen har ført til at koret igjen skal ut på turne med orkesteret i 2019. Først til Operaen i Oslo, og så til Royal Festival Hall i London.

 

Fra å være et kor med lav selvtillit og usikker framtid, har Bergen Filharmoniske Kor vokst til å bli et kor som leverer.

 

  • Nå må vi holde tungen beint i munnen, konstaterer Trude. Vi er på et aktivitetsnivå hvor vi er i grenseland for hvor mye vi kan pålegge amatørsangere. Vi må gi nok utfordringer slik at vi føler at vi fremdeles utvikler oss, men ikke så mye at det vipper over.

 

Håkon Matti har ingen planer om å stoppe her.

 

  • Vi må har flere sangere med bærende, skolerte stemmer, og de sangerne som allerede er i koret må passe på å stadig utvikle seg, sier han. I dag er vi veldig gode på de store strukturene og geografien i kanoniske vokalsymfoniske verk. Vi skal bli endra bedre i å formidle de ulike fargene og mening i ord og språk, og vi skal synge utenat minst en konsert hver sesong.

 

Med mye spennende på plakaten er det ikke tvil om at sangerne brenner for det de gjør. Det må de. Det krever mye innsats, pirking og øving. Men belønningen er å få være med å framføre fantastiske verk med profesjonelle musikere. Framtiden ser lys ut for Bergen Filharmoniske Kor.

 

  • Vil du være med å synge i BFK? Meld deg på prøvesang her: Prøvesang