BERGEN FILHARMONISKE KOR – 100 ÅR: Venner i klangen

Tekst: Linn Helena Vinkler, 2019

I et kor vil du finne han kjekke og sjarmerende, de kule, de stille og mer observerende, de som aldri er helt stille, og som sitter og fniser av nesten alt på bakerste rad. Han snåle, hun litt spesielle, de som alltid må korrigere andre, inklusivt dirigenten, og de som aldri sier noe på nest bakerste rad, og som nesten ingen kan navnet på, men som alltid er der på hver øving. Og den som alltid kan alt utenat lenge før konsertdag, har plassert seg strategisk i dirigentens åsyn på første rad. Hun er som oftest førstesopran. Og de aller fleste kan navnet hennes. Men de på altstemmen kunne ikke brydd seg mindre, om hun så ble valgt til å synge solo, og smiler som en solstråle hele tiden, og har langt og lyst hår. Det samme kan kanskje sies for bassene. For dem er sopranene noen merkelige vesener fra en helt annen planet langt, langt borte fra deres eget trygge solsystem. Det beste de kan håpe på er at jentene i koret er pene å se på. Tenorene derimot, de har mer enn nok med å sole seg under sin egen sol, for de er korets ynglinger uansett. De er jo tenorer, må vite! En meget sjelden og verdifull art i den musikalske faunaen, nær utdødd, og må behandles deretter.

Men uansett hvem du er i et kor, er du et verdig og verdifullt medlem iblant en samling av glade amatørsangere – og Bergen Filharmoniske Kor har alltid vært et kor for amatører – som det også står skrevet i Bergen Filharmoniske Orkester sin jubileumsbok; «Mens et orkester står over helprofesjonelle krefter, vil et harmonisk kor i de fleste byer i verden avhenge av godt skolerte stemmer fra amatørenes leir, mennesker som dyrker sang på fritiden og fryder seg over å blande sin stemme med andre i samklang» («Harmonien i fire satser», 435:2015). Jeg kunne ikke formulert meg bedre selv. Dog kan undertegnede fryde seg over det faktum at hun får ta del i akkurat dette, og det i selveste Bergen Filharmoniske Kor. Koret, som har fått sin del av nedturer og oppturer – og turer på ball på upassende tider. Nu vel, det skal nevnes at det riktignok var snakk om kun ett ball. Dog var det visst ett ball for mye for hva Harmoniens store sjefsdirigent i det Harmoniske år 1880, Edvard Grieg, kunne akseptere, da enkelte av korets medlemmer fant det heller mer fristende å gå på ball enn å stille sangklar til generalprøve. Som sopran må jeg innrømme at det føles litt sårt i en sangmuskel dette her, fordi det var nettopp sopranene som visstnok laget mest baluba i den anledning. 

Det er uansett denne versjonen vi sopraner får høre; Og det har vel tjent sin misjon, da denne noe tvilsomme affæren ikke har gjentatt seg siden Herr Grieg klødde seg i hodet av lett frustrasjon over manglende disiplin blant amatørenes rekker. Men det vi skulle mangle av profesjonell kapasitet, tar vi igjen hva lidenskap for musikk og sang angår. 

For lidenskap er det når vi stiller opp uke etter uke for terping og terping og atter terping. På klang, renhet, musikalsk uttrykk, stemmer og uttale av ord. Ord vi ikke forstår noen ting av. Tyske ord, italienske ord, engelske ord, franske Berlioz ord, ord skrevet på Grieg sin tid, og latinske ord. Ja, det var den latinsken da… Om ikke det dreier seg om Gud og Jesus og sånt noe, så vet ikke jeg… Og nåde dem som kommer med S-ene og T-ene for tidlig eller for sent, så vi må terpe på det en trillion ganger til! 

For lidenskap er det når vi kommer på koret hver onsdag til øving klokken 19.00; Det kan hende du er helt utslitt, og det kan hende du er lei deg for noe, og livet ellers er tøft. Eller det kan hende du er kjempeglad og full av energi, med store forventninger til neste konsert. 

Uansett. Lidenskap er det snakk om når du bare synge, fordi det rett og slett er en del av deg. Fordi sangstemmen er en del av deg. Og for Bergen Filharmoniske Kor, teller hver stemme! «Syng der du gjør best nytte for deg!», er beskjeden vi får av Matti. Håkon Matti Skrede, korets kormester, som har stått for korets senere storhetstid. For jammen snakker vi om storhetstid; At du i det hele tatt kan skrive glagolitisk messe og Grammy nominasjon i en og samme setning, er jo helt særegent fantastiske i seg selv, spør du meg! 

Men der har du Bergen Filharmoniske Kor. Vi blir utfordret, vi blir engasjerte, og vi blir begeistret. Ikke bare for de store musikalske opplevelser. Men for det arbeid og for den innsats som ligger bak en hver fremførelse, fra hver og en av oss i koret, og kanskje aller mest for Håkon Matti. Vår eminente dirigent, som holder ut alt av sure tone og andre unoter, som kommer så sikkert som det føles at Beethoven måtte være døv blitt da han skrev sin niende symfoni (…). For ikke å snakke om innøving av fysisk krevende øvelser, liksom; Hvordan holde notene slik at du faktisk ser dirigenten, sitte rett på stolen, hvordan reise seg fra stolen – og sette seg ned igjen – uten å lage lyd – og hvordan bukke korrekt og telle til en-to-tre. Og måtte gudene forby at koret også må knipse, klappe, plystre, bevege seg samtidig fra høyre til venstre, eller ta på seg partyhatter, maskerademasker og sauehoder i tillegg! Heldigvis er det ingen som har etterspurt koret om å danse samba til sang for kommende BFO sesong! Bare dirigenten selv kan skrive under på at alt dette krever et stort verdenshav av tålmodighet av en hver dirigent som skulle begi seg ut på dette farvannet av menneskelig aktivitet på en scene. 

Og et hav av tålmodighet, det har Håkon Matti. For litt ensomt må det føles der en står foran en flokk med mennesker, som stort sett ser ned i notene når de synger, og bare en sjelden gang beveger blikket sitt opp og i retning personen som står og veiver med armer og hender… 

Men du skal vite, Matti, at vi alle vet hvilken storveis jobb du gjør. For selv om batteriet kanskje ikke er fulladet til vi kommer på korøving en dag, så er vi med deg, og vi er alltid klar for å gjøre vårt alle beste når det gjelder som mest.

For jeg er kjempe stolt av Bergen Filharmoniske Kor! Stolt av hva vi har fått til, og spent på hva vi vil få til. Sammen – når vi er på vårt fantastiske beste – og venner i klangen!

Så fra meg til alle dere i Bergen Filharmoniske Kor:

And I give to you this part of me because you are my friend. It`s a mirror of the heart of me. Look inside, see my soul. Share my song and it will never end. 

(Tekst og sang, “It`s my song”; Joyce Elaine Eilers)

 

GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN BERGEN FILHARMONISKE KOR!