Glans, glede og verdighet

Grieghallen, "Skapelsen" Joseph Haydn
Bergen Filharmoniske Orkester og Bergen Filharmoniske Kor
Solister: Ann-Helen Moen,, sopran, Harald Bjørkøy, tenor og Carsten H. Stabell, bass.
Dirigent: Harry Christophers

Et monumentalverk med vidt perspektiv og rikt musikalsk innhold..

Mens Haydn i unge år nærmest drysset symfonier, kammermusikk og solistverk ut av ermet i øyeblikkets inspirasjon, forberedte han seg grundig da han godt opp i 60-årene skrev oratoriet "Skapelsen". Utallige skisser forteller om veien frem til det fullførte mesterverk. Haydn er tydelig inspirert av Händel, men på samme tid foregriper han romantikk og programmusikken før den flere tiår senere utviklet seg med sine karakteristiske særtrekk.
Kromatikk i mørke harmonier allerede i innledningen til verket peker inn i fremtiden, og kan hende har betydelige senromantikere lært av Haydns modulasjoner med tilhørende reflektert dynamikk. Haydn kjente de harmoniske kunstgrep når han illustrerte den foreliggende tekst fra Bibelen og Miltons "Paradise Lost".
Han bruker orkesteret med fantasi, og ukonvensjonelt for sin tid benytter han kor og solister i fengende vekselvirkning. Alt som smaker av rokokko er renset bort fra dette stoff. Med sin sterke naturfølelse eksellerer Haydn snarere i farger og klang når han skildrer storm og regn, lyn og torden - eller med sans for humor trekker frem menasjeriet av fugl, fisk og insekter. Slik forener Haydn glede, høytid og verdighet i sitt oratorium ~ ofte i grandios musikalsk glans.
Solistene fremstiller i verket erkeenglene Gabriel (sopran), Uriel (tenor) og Rafael (bass) som i tur og orden forteller om skapelsen. Sist i verket representerer sopranen Eva og bassen Adam.
Solistene var velvalgte. Carsten Stabell synger kultivert, og stemmen har både spennvidde og bæreevne. Harald Bjørkøys lyriske tenor lød stilsikkert korrekt i et stoff som også viste hans evne til modulasjon av stemmen når tekst og tone krevde det. den store overraskelse var imidlertid den relativt ferske sanger Ann-Helen Moen. Hun er fra naturens side utrustet med en tindrende klar og lys sopranstemme som hun allerede behersker teknisk sikkert. Men kanskje best for fremtiden - hennes sangtekniske ressurser synes å være trygt fundert på sunn musikalitet.
Til tross for noe svikt i Haydns hurtige, fungerte satser og dertil matt klang fra undertallige herrestemmer i fortepartier, så imponerte Bergen Filharmoniske Kor i den musikalske helhet. Godt instruert av Anne Randine Øverby lød sangen fint avstemt i styrkegradene, og sikkert fulgte koret opp dirigenten Harry Christophers intensjoner. Han rådde ellers over et velspillende orkester som gav respons på dirigentens klare tegngivning.

ANMELDT AV KJELL LEIKVOLL